tysdag 21. juli 2009

Endeleg.

Ja no har bloggturka mi vart i snart to månader. Dette er vel for gale seier du. Ja det kan eg skrive under på. Eg har lenge hatt lyst til å skrive blogginnlegg om dei store spørsmåla. Rette eit kritisk lys mot samfunnet vi lever i og så bortetter. Men sidan eg tydeligvis ikkje er laga for slikt, får eg skrive om dei små tinga, til dømes marssvinet Wilma.




Eg har fått i oppdrag å passe søskenbarnet mitt, Håvard, sitt marssvin Wilma. Wilma er ganske skvetten av seg. Ho er ikkje veldig glad i fysisk kontakt. Men hvis ein lurer ho og snik seg innpå bakfrå, får ein klappe ho på ryggen, noko som resulterer i høglydt maling. Elles er Wilma glad i høy og agurk. Til å begynne med hadde ho eit lite skjul inne i buret sitt, heilt til vi fann ut at det skulle hengast på utsida med høy i. Marssvin tóler ikkje kiwi og kål.

Men eg har ikkje berre passa marssvin i sommar. Eg har óg vore på tur i Nordland. Der traff eg nokre sauer.



Så var eg på Moldejazz, det var særs trivelig. Høgdepunktet må vere konsert med Daniel Herskedal og Leonard Cohen (ikkje saman). Elles vil eg rette ei stor takk til dei trivelige og sympatiske Oikos-jentene som ga meg (og andre) økologisk knekkebrød. Slike skulle det vore fleire av.

Jaja.