laurdag 26. september 2009

Skigardsvise

Heilt innåt skogen står der ein skigard mosegrodd og grå
han er til nedfalls og søkk i saman, men som eit minnesmerke her han står,
ein gong var dette eit viktig stengsel som verna åkeren mot krøtterfot.
Ein skigard kankje vara evig veit du, kan aldri vara evig.

Ein gammal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid,
det er ei soge om gammal storheit, kamp mot naturen, kamp som er forbi.
No vert det kjempa på andre frontar, men nye skigardar det har me lell.
Ein skigard kankje vara evig veit du, kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting.
Ei rad med stokkar sett som eit gjerde, eller eit stengsel i ditt eige sinn.
Ein gammal fordom, eit raseskille, hat og misunning eller aversjon.
Ein skigard kankje vara evig veit du, kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense, ein skigard er eit stengsel for dei få.
Eit hat i hjarta, eit klasseskille, ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig.
Ein skigard kankje vara evig veit du, kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein for alle har,
ein ting ein gjerne vil stengja ute, ein ting ein ikkje syna vil ein kvar,
men desse stengsler treng ikkje vara, ein skigard kan du kliva om du vil.
Ein skigard kankje vara evig veit du, kan aldri vara evig.

3 kommentarer: